Kongsfjord - 70°43'N 29°21'E
KONG2 - report
16 to 21 October 1997
Varmende møte med NA- og stillehavsstasjoner i hustrig vær på Finnmarkskysten
Skal en summere opp KONG2 allerede
innledningsvis, må det bli: dette var en av tidenes mest vellykkede
dx-pedisjoner til norsk fastlandslokalitet.
Både kvalitativt og kvantitativt var resultatet - det korte
tidsrommet tatt i betraktning - av
ypperste merke etter norsk målestokk.
Selvfølgelig ble Hawaii hovedattraksjonen - 17 identifiserte fra
øygruppen på et tredøgnsopphold er et meget
godt resultat.
For
undertegnede begynte det hele egentlig i april, da en Trondheims-tur i
jobbsammenheng ga anledning til å gjenoppfriske kontakten med Arnstein, Rolf og
Odd-Jørgen. Vi snakket løselig om
et 'pedisjons'-opplegg senere på året - helst med tanke på trøndelagskysten,
men da Arnstein og Rolf satset på Bjarne og Kongsfjord i oktober, hektet jeg
meg på. Utslagsgivende var også
brukbare prognoser for radioværet den aktuelle helga, 3. helg i oktober.
Med imøtekommende fleksibilitet fra
husvert Bjarne var jeg på plass et døgn før de andre og ankom Berlevåg pr.
Widerøe i måneskinn og minusgrader torsdag kveld - vel ikke den vanligste
kombinasjon på Finnmarkskysten. Så
bar det sørover ca. 30 km til Kongsfjord der Bjarne nå setter i stand et
tidligere småbruk til fritidsformål (les: dx). Et par antenner var på plass i 350º og 005º,
sistnevnte beregnet på Hawaii.
Ikke så mye rekker vi torsdag kveld, men
gode signaler i flere retninger virker lovende.
KBRW 680 med lokalstyrke bærer bud
om åpning over polen; i motsatt retning går Radio One i Dar es Salaam 1440,
for meg en kuriositet som bekrefter allsidigheten i denne lokalisering.
Mange plagsomme europeere er betydelig svekket eller fraværende.
Alaska med lokalstyrke og A-index er fortsatt lav ... jo, det ligger
spenning i lufta!
Fredag
morgen åpner ordinært med præriestasjoner.
For meg er "alt gull" og det er lett å gå seg bort.
Etterhvert konsentrerer det seg mer om vestkyst, men den første godbiten
kjører et meksikansk format, KLSQ, "La Super Q", 870 i
Laughlin, NV. Ikke akkurat vanlig
og kun hørt et par ganger i forrige sesong.
Men like etterpå kan Bjarne konstatere det første ordentlige stillehavsbesøk,
KULA 1460 i Maunawili, "Krater 96".
Tiden er 0750 UTC. Og
det utvikler seg bare til det bedre utover mot middagstid:
KUMU 1500 i Honolulu, KCCN 1420 sammesteds, "Station Aloha"!
Uvirkelighetsfølelsen
er avgjort til stede når Station Aloha pøser på med sitt ultra-Hawaii format
midt i nordvestkulingen utendørs. Like
etter id'er KUAI 720 i Eleele på Kauai, den vestligste større øya i gruppen,
en 5 kW'er som ser ut til ikke å være hørt i hvertfall de senere
sesonger. Flere andre er tentativt
innom, før signalene fader litt etter middagstid.
På tide, faktisk, idet flere antenner må ut.
Jeg legger min medbrakte 500 m superlette telefontråd i ca 060º med særlig
tanke på Japan. Tråden ender oppe
på et platå på halvøya, med praktfull utsikt nordøstover i havet.
Tråd nummer to går i NV-retning, ca 360º, og ender i fjæra, et ganske
røft miljø her hvor storhavet står rett inn. Jeg
reflekterer over hvor ulike antenneforholdene kan være på ulike 'pedisjoner',
med størst forskjell hjem til min krattbevokste berg-og dalbane på Hadeland.
Bjarne
henter Arnstein og Rolf i Berlevåg
fredag ettermiddag, og så er vi fulltallig.
Gutta trosser mørket og kulingen og ruller ut "første-utgavene"
av sine antenner øyeblikkelig. Bjarnes
Hawaii-beretninger fra flyplassen og inn har gjort inntrykk, for gutta stuper svært
besluttsomme ut i nord-vesten. Selv
gjør jeg "unna" Makedonia, som opptrer med helt uvant styrke på 810.
Hvor er Skottland?? Også
Bosnia blir etterhvert meget rapporterbar på 612.
Forskjellen hjemmefra er påtagelig, og jeg nyter virkelig den flotte
balkanmusikken.
Lørdag
morgen har pedisjonen kollektivt og uten blussel hoppet av NORDX 97.
Det starter noe mer nølende på båndene; vi plukker inn en del prærie-
og vestkyst. I tolvtiden er det
imidlertid Hawaii for alle penga, og utover dagen "går det rundt".
KIPA 620, KJPN 940, KIFO 1380, KISA 1540 og flere.
Japan-tiden på tidlig ettermiddag nærmer seg, men verken det eller
Alaska får særlig oppmerksomhet. Japan
går likevel kjempebra både lørdag og søndag, med fenomenale styrker på
f.eks. JOIF 1413 og
JOWF 1440. Men lett
rapporterbart var det likevel ikke; sporten dominerte mange kanaler.
Sjeldenere stasjoner som JOYF 1197 og JOKB 1386 krydret ytterligere.
Etter
en artig, men for undertegnede ensom søndagsutflukt til Kongsfjord tettsted og
noen nærliggende topper er det tid for Alaska og Japan - igjen.
Sjeldenheter som KGTL 620, KDLG 670, KBBI 890 og
KAXX 1020 logg- og båndføres med opp til 4-5 i styrke.
Intet å si på naboforholdene over polen!
Natt
til mandag drar conds seg merkbart østover og blir mer ubestemmelige.
Mandag er min avreisedag, så jeg begynner nedtellingen.
Den inkluderer også rapportering av enkelte "nye land", nærmere
bestemt NRK Troms fra Longyearbyen (1485), og før omtalte Makedonia og Bosnia.
Arnstein og Rolf skal bli til tirsdag og nyter dét, for conds blir riktig bra
utover mandagen. Bjarne har lovet skyss
til flyplassen og stønner over japanske kjempestyrker når vi nærmer oss
avreise. Hvem har ikke vondt av en slik
situasjon...
Gruppebildet foran "kåken" til Bjarne ble det altså ikke noe av, h-red gikk nok glipp av en godbit der. Men under slike forhold er det med dx-ere som med skomakeren, en blir ved sin lest. E-posten tyder på at også de to siste er kommet seg sørover, men har de det ikke, sitter de vel der ennå!
Deltakere:
Arnstein Bue,
Tore Nilsen, Rolf Torvik,
Bjarne Mjelde
(verten)
Utstyr:
2x AOR AR 7030,
NRD 525, NRD 535.
Antenner:
2x400m i 340º
1x400 i 350º
1x450m i 360º
1x500 i 005º
1x 500m i 070º
1x350m i 070º